De beste TV-ene i 2018: Hvilken TV bør du kjøpe?

Kjøpeguide for de beste TV-ene: Sett deg godt til rette, nedenfor får du nemlig TechRadars utvalg av alle de beste TV-ene du kan få fatt på i 2018.

Å velge en TV er ingen enkel oppgave. Hvis du er filminteressert kan denne skjermen ende opp med å bli en bestevenn, ikke bare i overskuelig fremtid, men i flere år fremover — mens en mobiltelefon er noe man skifter ut regelmessig, er en kvalitets-TV noe som som oftest forblir i stua i lengre tider. De koster mye, og man forventer at man skal få valuta for pengene.

Med mange egenskaper å forholde seg til, og med nye teknologier introdusert over en lav sko, er valg av TV noe som i økende grad blir vanskelig. En helt ny toppmodell kan inneha så mange nye teknologier og egenskaper at det kan være vanskelig å vite hva en skal se etter. Det årlige våpenkappløpet fra de største produsentene gjør det vanskelig å holde seg oppdatert.

Du kan for eksempel skaffe deg en TV stappfull av teknologi, uten at alt faktisk er essensielt. Viasat Ultra HD støtter eksempelvis HDR10, men bryr seg ikke med den mer avanserte Dolby Vision-teknologien. Det gjør heller ikke UHD-klare Xbox One X.

Hvis du primært er en Viasat Ultra HD og Xbox One X-bruker trenger du antageligvis ikke bry deg med å punge ut for en TV som støtter Dolby Vision.

• Enkelte lenker i denne artikkelen tar deg til sider skrevet på engelsk. Vi arbeider hele tiden med oversettelser og oppdatering av disse lenkene.

For flere tips, se over på vår kjøpeguide for TV-er, i videoform. 

• Vår HDR-guide kommer til å lære deg alt du trenger å vite om den nye teknologien.

Føler du deg forvirret? Slapp av, TechRadar tar på seg jobben som guide. Våre tips om hvordan man finner de beste TV-ene på markedet vil også hjelpe deg med å skille de billigste panelene fra de beste UHD-skjermene. Vi kommer til å hjelpe deg med å finne en fantastisk flatskjerm uten at du trenger å kaste bort timesvis på å sammenligne spesifikasjoner.

Hvis du er på utkikk etter en kjøpeguide som tar for seg TV-er som kun støtter den nye Ultra HD-oppløsningen, så kan du prøve vår UHD-TV-guide, som tar for seg de beste TV-ene i dette segmentet. Hvis derimot det som står på agendaen er å finne en billig flatskjerm, anbefaler vi å ta en titt på vår oversikt over de aller billigste UHD-TV-ene for øyeblikket.

Du er derimot på helt riktig sted hvis du er på utkikk etter det beste av det beste, uten betingelser eller vilkår.

Her er en kjapp liste over de beste TV-ene på markedet:

1. LG OLED C7
2. Sony XBR-ZD9
3. LG Signature Series OLED W7
4. Samsung Q9F QLED
5. Sony Bravia A1 OLED
6. LG OLED E7
7. Sony Bravia XE90 Series 
8. LG OLED B7
9. Philips 9002 OLED TV
10. Sony Bravia XE93 Series

«Så, burde jeg kjøpe TV nå, eller burde jeg vente?»

Dette er et spørsmål som går igjen. Som det meste annet av teknologi er TV-er noe som kontinuerlig og gradvis blir bedre — hvilket betyr at, ja, om du venter et år, vil større og bedre TV-er være tilgjengelig for mindre penger.

Likevel, i det siste har det vært et oppsving i den teknologiske fremgangen, i det produsenter har hastet mot å ta i bruk nye fremvisningsstandarder, inklusive UHD, Wide Colour Gamut og HDR.

De aller fleste TV-produsentene støtter nå disse nestegenerasjonsteknologiene, men i mange tilfeller må du lese det som står med liten skrift.

Så lenge ditt neste TV-kjøp støtter disse teknologiene (en tommelfingerregel er å se etter Ultra HD Premium-sertifikasjon), så regner vi med at du ikke kommer til å angre om et halvårs tid, når neste runde TV-er er på vei.

OK, men la oss si at du har lyst til å høre om fremtidens TV-apparater. Hvis det er tilfellet, ville vi ikke vært rare skribentene om vi utelot den nye HDMI 2.1-standarden, en nyhet som ikke bare støtter UHD2 (7680 x 4320) i 60 bilder per sekund, samt vanlig UHD (3840 x 2160) i 120 bilder per sekund, men som også muliggjør bruken av en hel del gaming-spesifikk teknologi over HDMI.

Dette er helt klart kul teknologi, men med mindre gaming virkelig er i fokus, så tror vi at du kommer til å være fornøyd om du kjøper nå.

• Ute etter bedre lyd? Ta en titt på vår lydplanke-guide, en oversikt over de beste lydplankene på markedet.
• Hvis du allerede har kjøpt TV, anbefaler vi at du leser vår guide om hvordan du konfigurerer den, slik at du får mest mulig ut av kjøpet.

Helt på toppen av vår liste for 2018 (foreløpig) finner vi LG OLED C7 — tilgjengelig i både 55- og 65-tommersversjoner. På listen av forbedringer over fjorårets C6-serie finner man bedre lysstyrke og lyskontroll, hvilket gjør at årets modell er framifrå på HDR, men som likevel ikke ofrer den allerede ypperlige ytelsen OLED pleier å ha ved visning av innhold som ikke er laget for HDR-klare TV-er. C7 leverer henførende billedlige opplevelser til en pris som begynner å utfordre toppmodeller basert på LCD. Med andre ord er dette en av de best uimotståelige TV-ene på markedet i 2018. 

Den er en av de billigere variantene fra LG, hvilket betyr at den ikke har like kraftige høyttalere som E7, G7 og W7-serien, men vi mener at den balanserer pris og ytelse perfekt. 

Det finnes andre OLED-TV-er det er verdt å vurdere (se for eksempel A1E OLED fra Sony, eller LG B7 og W7), men vi synes C7 har bedre pris-til-ytelse-ratio enn samtlige andre TV-er tilgjengelig i 2018. 

Les hele anmeldelsen: LG OLED C7 (OLED55C7)

Helt siden vi så XBR-65Z9D for første gang har vi vært desperate etter å få denne modellen på testbenken. Dette er en TV som klarer å kombinere en ekstrem og HDR-vennlig lysstyrke (som vi er vant med fra LCD-TV-er) med et baklys som klarer å dytte LCD nærmere den type kontroll over lyset man kan finne ved OLED-baserte TV-er. 

Baklyset består av mer enn 600 LED-elementer montert bak 65Z9D-skjermen, som hver og en kan justere sin lysstyrke individuelt. Dette gjør at TV-en klarer å produsere ekstremt lyse og mørke områder, noe som forventes med ny HDR-teknologi, men samtidig også ha færre distraherende «sky»-dannelser, striper og «halo»-effekter man gjerne forbinder med lys som er der det ikke skal være. 

Som om ikke dette var nok har 65Z9D også Sony sitt nye «X1 Extreme» videoprosesseringssystem, og den siste versjonen av Sonys allerede veletablerte Triluminos-teknologi som muliggjør visning av de større fargerom man forbinder med HDR-materiale, selv ved bruk av helt ordinære kilder, med standard fargerom. 

Denne modellen tar som sagt i bruk et LCD-panel, så den klarer ikke helt å tukte LG C7 på sortnivå, men ZD9 er en oppvisning i hva LCD-teknologien klarer i 2018. 

LG W7 OLED er virkelig noe for seg selv. Ikke bare er det den tynneste TV-en vi noensinne har sett (den måler 2,75 mm), men den er også en av de absolutt peneste. 

Fôret med riktig materiale — i dette tilfellet UHD HDR10 eller Dolby Vision-video — er dette en TV som virkelig bugner over av kvaliteter. Kun et superslankt panel ville dog ikke ha vært nok til å forsvare prishoppet til LG sin nyeste modell. 

Likevel, den tynne konstruksjonen, en Dolby Atmos lydplanke, støtte for fire typer HDR, et magnetisk monteringssystem samt et nytt webOS 3.5 operativsystem gjør at vurderingen blir en annen. Denne bent frem nydelige TV-en har dog noen abre (for eksempel hvordan den håndterer bevegelse, prisen, og problemer med lydplanken), men når det gjelder ren skjær bildeytelse finnes det ingenting som kan måle seg med W7 per i dag. 

Det later til at noen på designteamet hos Samsung har sett 2001: En romodyssé. 65-tommers-versjonen av Q9-modellen er som snytt ut av nesen på den svarte monolitten, takket være overflater helt uten detaljer både foran og bak, og en ekstra robust og polert overflate. Q9F er laget for å spille av Ultra HD HDR-materiale, og gitt Samsungs imponerende historikk når det gjelder HDR kommer ikke den gode ytelsen i denne modellen som en overraskelse. Selv om modus operandi for Q9F er UHD HDR-optimalisering behandler den HD-materiale uten HDR på en måte som gjør at også dette tar seg veldig godt ut. 

Hvis OLED fra LG ikke er din greie, sjekk ut Sony sin utgave.

55A1-modellen — og A1 OLED-serien generelt — er en folkefavoritt på nær sagt alle måter. Måten Sony har angrepet det på, med et ekstremt fokus på bildekvalitet, har blitt realisert på en nydelig måte. Både subtilt og dramatisk på en og samme tid. 

Den livlige skjermen overrasker også med langt mer kraft og effektfull lyd enn man skulle tro var mulig. Det virkelig imponerende med A1 er dog en utsøkt bildekvalitet som både er detaljert, kontrastfylt og fargerikt. 

Dette er enda et ettertrykkelig bevis på noe vi lenge har forfektet: Desto flere produsenter som tar i bruk OLED, desto mer gode nyheter på TV-fronten.

Kun den eksepsjonelt høye prisen forhindrer denne modellen å trone over LG sine budsjettpaneler. 

Etter å ha sparket i gang OLED-året 2017 med den sensasjonelle, men dyre, OLED W7, har LG nå fulgt opp med noe langt hyggeligere for lommeboka.

I det du vurderer de mer rimeligere variantene velger du samtidig bort den ekstremt tynne skjermen, samt den eksterne kontroll- og høyttalerboksen man får med W7. Likevel er ikke OLED E7 stygg av den grunn, den tar seg snarere ekstremt bra ut. Med en lydplanke med Dolby Atmos-støtte, et førsteklasses webOS smart-system, og viktigst av alt, nærmest identisk bildekvalitet som den langt dyrere storebroren W7, er E7 virkelig verdt pengene.

Av de ovennevnte grunnen, og grunner vi ikke fikk plass til her, er E7 OLED et verdig midtpunkt i ethvert hjemmekino-oppsett. 

 
OK, så du har ikke lyst på A1 OLED fra Sony, eller den fantastiske, men dyre, ZD9. Hva skal du da kjøpe? Ta en titt på XE90-serien. Med et superklart UHD-bilde, kraftig SDR («standard dynamic range») til HDR-konvertering, og en sømløst full-LED baklys, tilbyr Sony noe helt nytt med XE90. Vi elsket den konsekvent gode bildekvaliteten, det iøynefallende energiske brede fargerommet, og HDR som ikke sliter på øynene — du får gnistrende lyse områder uten det normalt medfølgende ubehaget i øynene.

Gitt den høye, men rettferdige, prisen på denne modellen så er de få negative aspektene som småplukk å regne. XE90 anbefales på det sterkeste, og fikk, vel fortjent, vår «Best i klassen»-utmerkelse. 

Vi har allerede anbefalt en håndfull forskjellige OLED-TV-er på denne listen, men B7 er den rimeligste av dem alle.

Snarere enn å kutte prisen ved å fire på kravene når det gjelder bildekvalitet, har LG istedenfor spart på kruttet på lyd-siden.

Dette gjør at LG B7 er et litt rart mellomprodukt som teknisk sett støtter Dolby Atmos, men som ikke makter å vise hvor imponerende denne teknologien kan være, siden de innebyggede (og nedadvendte) høyttalerne ikke er mye å skryte av.

Redningen finnes i form av at man kan kople til et eksternt anlegg, noe vi anbefaler på det sterkeste.

Hvis dette ikke avskrekker, så kan vi i tillegg meddele at B7 har alle de andre positive aspektene ved de dyrere modellene, til en brøkdel av prisen. 

Les hele anmeldelsen: LG OLED B7

Det er en åpen hemmelighet innen TV-industrien at hver eneste OLED-TV er laget av LG Display, hvilket betyr at uansett om man kjøper en Sony-, Phillips- eller en LG-TV, så er OLED-panelet som hver enkelt TV baserer seg på, samme vare.

Likevel har Philips noen ekstra ess i ermet takket være Ambilight-teknologien, som projiserer farger på veggen bak TV-en, farger som speiler det som blir vist på selve skjermen.

Resultatet er selskapets OLED-flaggskip: 9002. Et makeløst stykke teknologi som med sitt P5-bildeprosesseringssystem utmerket godt klarer å få det meste ut av OLED-panelet som blir brukt.

Man er nødt til å betale litt mer enn for budsjettalternativene til LG, men Ambilight kan godt forsvare prishoppet. 

Les hele anmeldelsen: Philips OLED 9002

XE93-serie bygger på fjorårets XD93-serie, og oppgraderer noen viktige elementer. En av disse er den nye X1 Extreme-prosessoren, en omlag 40% kraftigere versjon av den opprinnelige X1-prosessoren. Denne pares med en separat database slik at TV-en lettere kan analysere støy, samt på en bedre måte skalere opp SD- og HD-materiale til UHD-oppløsning. Hvis man i tillegg legger til et langt bedre lydsystem og Sonys egne Triluminos-teknologi som utvider fargerommet TV-en kan vise, så ser plutselig XE93 ut som en TV som burde tilfredsstille de fleste.

Som alltid er det en bakside, og denne gangen er synderen Sony sitt Slim Backlight Drive-baklyssystem som ikke helt klarer å fjerne kjente problemer med sidestilt LED-baklys. Med dagens LED-teknologi er det ikke til å unngå at man får problemer med lyslekkasje om man skal holde følge med lysstyrken HDR krever. 

Fortsett videre til side to, der vi tar for oss hva man bør se etter når man skal kjøpe TV!

• Er du på utkikk etter den beste universalfjernkontrollen du kan styre det nye hjemmekinoanlegget ditt med?

Hvilken TV-teknologi er best? Hvilke LCD-TV-er er best? Hvilken størrelse passer på din vegg? Hva er forskjellen på TV-er markert «LCD» og «LED»?

Svarene er ikke alltid opplagte. Et kjøp av en ny TV kan faktisk være stressende selv for de med teknologisk innsikt — mengden merker, modeller, egenskaper, størrelser, farger, og teknologier er overveldende.

Spørsmålet gjenstår: Hvilken TV er best for deg, din familie, og din stue? I denne guiden kommer vi til å ta for oss alt du trenger å vite om å kjøpe ny TV, steg for steg.

Hva slags TV-er finnes?

Det finnes en rekke forskjellige typer flatskjermer, der alle tar i bruk forskjellige metoder med sikte på å produsere samme resultat. Hver teknologi har fordeler og bakdeler, så her kommer en kort introduksjon over ting man bør ha i mente:

LCD-TV (CCFL-baklys)
For noen få år siden hadde alle LCD-TV-er CCFL-baklys, en type lyskilde som fungerer omtrent som et lysrør, og som alltid er påslått. Denne aldrende teknologien har per i dag blitt erstattet av LED-baklys hos de fleste modeller, men er fortsatt tilstede på enkelte billige modeller.

LCD-TV, ofte kalt «LED-TV» (bakbelyst LED/Full LED)
Disse modellene bruker en en rekke LED-lys (lysdioder), plassert rett bak skjermen du ser på. Dette muliggjør lokalisert dimming av lyset — med andre ord kan områder der lyst og mørkt materiale er ved siden av hverandre vises uten at kvaliteten forringes og kontrasttall blir dårligere. «LED-TV-er» er også mer energigjerrige og kan produsere et større antall farger enn TV-er med CCFL-baklys. På grunn av kostnadene involvert i produksjonen av disse modellene har TV-er med sidestilt LED-baklys tatt over markedet.

LCD-TV, ofte kalt «LED-TV» (sidestilt LED/Edge LED)
I disse TV-ene er LED-elementene plassert langsmed kanten av panelet. Dette muliggjør ekstremt tynne skjermer, og bedre kontrasttall, sammenlignet med TV-er med CCFL-baklys, men har problemer med å holde følge med paneler der LED-elementene er plassert direkte bak skjermen (bakbelyst LED/Full LED). Fordelen med disse modellene er at de er langt billigere, hvilket er hvorfor de fleste apparatene som går under navnet «LED-TV» bruker denne teknologien.

OLED-TV
I motsetning til LCD-baserte TV-er har ikke OLED-TV-er baklys overhodet. Hver enkelt piksel i en OLED-skjerm produserer sitt eget lys. Dette gjøres ved at strøm føres gjennom en tynn film som reagerer ved å produsere lys. Denne teknikken fører til langt bedre fargegjengivelse, høyere kontrast, og muliggjør ekstremt tynne og bøyelige skjermer. Dette er skjermteknologiens hellige gral, og såpass ny at den første store OLED-TV-en først ble gitt ut 2014. Kort oppsummert er denne teknologien ny, dyr, og vanskelig for de fleste produsenter å få skikkelig dreisen på.

Quantum Dot
Vi er ikke helt på det stadiet at vi kan tilby anbefalinger for TV-er basert på såkalt «self-emitting quantum dot»-teknologi, men de er på vei. I mellomtiden kan vi snakke om modellene Samsung produserer, som tar i bruk «quantum dot»-teknologi for å farge baklys (via et såkalt «nanocrystal filter»). Dette muliggjør en fargepalett og et kontrastnivå som begynner å nærme seg OLED-kvalitet.

Plasma-TV
Med en teknologi ofte kalt PDP («plasma display panel») har plasma-TV-er millioner av små glassceller inneholdende gass. Elektrisitet føres gjennom disse, slik at gassen produserer lys. Overlegent LCD når det gjelder kontrast og fargegjengivelse er plasma en teknologi som kun kan brukes i store skjermer (42 tommer og større), og produseres ikke lengre til vanlig bruk. Du skal være heldig om du finner en plasma-TV i butikkene i dag.

Kurvet TV
Noen produsenter lager TV-er som har en smått kurvet form på skjermen. Til forskjell fra CRT-TV-er kurver TV-en denne gangen innover istedenfor utover. Tanken bak er at hver piksel skal være like langt fra øynene dine, og at dette skal bidra til et mer tilfredsstillende bilde. Det finnes dog abere med slike paneler — hovedproblemet er at om man sitter for langt til siden for skjermen, mer enn omlag 40 grader, så vil kurven produsere geometriske forvrenginger, forlenge innhold lengst unna, og komprimere innhold nærmere deg.

Hva slags oppløsningsteknologi bør du velge?

HD
Tradisjonelle HDTV-er finnes i utgaver som tilbyr to forskjellige oppløsninger. Modeller som er «HD ready» må være i stand til å kunne vise 720p-materiale som et absolutt minimum, og har stort sett et panel med en oppløsning på 1366 x 768 piksler. TV-er som er sertifisert for «Full HD» må derimot kunne vise en oppløsning på minst 1920 x 1080 piksler. Per i dag burde man ikke bry seg med modeller som ikke kan håndtere minst sistnevnte standard.

Ultra HD
En TV som er UHD-klar må kunne vise oppløsninger som er minst fire ganger høyere enn modeller med Full HD-sertifisering, med andre ord 3840 x 2160. Det betyr at man får langt flere detaljer i bildet, men også at innholdet krever desto mer båndbredde og lagringsplass. UHD-TV-er har også en tendens til å være gode på oppskalering av vanlig HD til UHD, men inntil videre finnes det ikke store mengder materiale som har vært UHD fra innspilling til fremvisning. Les mer om UHD her.

HDR
Innen TV-teknologi er HDR potensielt det nye store. Denne betegnelsen beskriver en rekke metoder som produserer forbløffende visuelle resultater, og som finnes i de aller nyeste UHD-sertifiserte TV-ene (for eksempel merket Ultra HD Premium). Overgangen fra SD-materiale til HDR-materiale kan være enda mer dramatisk enn fra HD-materiale til UHD-materiale. På samme måte som HDR-bilder tatt med mobilen, så ekspanderer den bevegelige varianten den mulige oppløsningen på lysintensiteten i bildet, hvilket gjør at detaljnivået bedres. For at man skal kunne oppleve HDR fullt ut må man dog se på materiale tatt opp med utstyr som kan fange HDR-bilder. For øyeblikket finnes det ikke gode metoder for å gjøre om tradisjonelle opptak til HDR-opptak. I tillegg trenger man TV-er som støtter visning av slike opptak. Samsung er til dags dato den eneste produsenten som har laget modeller med HDR-støtte, men LG og Sony er ikke langt unna, med modeller som støtter HDR på vei.

• Hva er den beste smart-TV-plattformen?

Er det noe mer du bør tenke på?

Et TV-kjøp er en betydelig investering, noe du ikke bør ta lett på. Hvis en hastekjøper fra nærmeste forretning, går for det første en ramler over av billig LCD eller plasma, så vil man selvsagt ikke få verken valuta for pengene, en TV som passer deg eller ekstrautstyr du trenger for å gjøre det meste ut av kjøpet.

Er det størrelsen som teller?

Folk har en tendens til å velge TV-størrelse etter hvor mye plass de har til overs i stua. Dette er ikke nødvendigvis riktig fremgangsmåte. Flatskjermer tar mye mindre plass enn du kanskje tror, så den nye TV-en din kan ende opp lenge unna sitteplassen enn forespeilet, og dermed vil bildet virke mindre. I tillegg, ender man opp med å erstatte det eldre apparatet med en ny TV med høy oppløsning, men plasserer den på samme sted, kan størrelsen gjerne være langt større, uten at man opplever at materialet er kornete. Den ideelle lengden mellom deg og en HDTV er tre til fire ganger høyden på selve apparatet.

Slik regner du ut den riktige størrelsen på en HDTV:

Trikset er å forsikre deg om at TV-en er stor nok til å fylle synsfeltet, men liten nok til at bildet er skarpt og klart. Husk at hvis du ender opp med å bruke TV-en først og fremst til SD-materiale, så vil skjermstørrelsen jobbe mot deg. Desto større skjermen blir, desto verre vil bildet fremstå.

Den ideelle skjermstørrelsen kan med enkelhet finnes ut med denne formelen: Del lengden mellom skjerm og sitteplass (i centimeter) med 2,54 (for å konvertere fra centimeter til tommer), gang så lengden i tommer med 0,535, rund så opp til nærmeste TV-størrelse (i tommer).

Et kort eksempel:  

La oss anta at du sitter 200 centimeter (2 meter) unna TV-en.

200 ÷ 2,54 ≈ 79 (du regner om lengde mellom sitteplass og TV fra centimeter til tommer).

79 * 0,535 = 42,3 (du ganger lengde med et fast tall for å få omtrentlig størrelse på TV).

Den ideelle størrelsen på din TV er med andre ord 42 tommer.

Hvilke egenskaper bør jeg se etter?

Det er ikke nok plass i denne artikkelen til å gå gjennom alle egenskaper en kan råke på, men nedenfor finner du et lite utvalg av noen av de. Dette inkluderer trekk vi legger vekt på når vi tester TV-er, og dermed ting du også bør se etter.

Fotomodus: En TV med en plass til minnekort, eller en USB-tilkopling, vil ofte støtte tilkopling av digitalkameraer, og visning av fotografier.

Kontrast: Lyse toner, og områder med hvitt bør ikke ha noe grønt, rosa eller blått i seg, mens svarte områder bør se helt svarte og sammenhengende ut, ikke utvaskede, grå, grønne eller blå.

Farger: Se etter hvor klare og opake de er; hvor lite støy som finnes i kantene mellom de; hvor «flekkete» de mest mettede områdene er; hvor naturtro hud ser ut, særlig i scener med lite lys.

Detaljnivå: Hvor mye tekstur ligger i selve skjermen? Ser et tre ut som en grønn klump, eller kan du se hvert enkelt løv?

Kanter: Se etter bilder som henger etter («ghosting»), lyse «halo»-effekter rundt elementer, og hakkete kanter, særlig i runde elementer.

Bevegelse: Test og observer bevegelige objekter og kjappe kamerabevegelser, her kan man oppleve at én eller flere farger smøres utover i bevegelse («smearing»), at bilder virker ufokusert fordi det henger etter («blurring», «motion blur»), at enkelte deler eller elementer av bildet henger etter («trailing»), at bilder hopper og hakker, samt generell støy.

Bildefeil: Se etter visuelle blokker, fargebånd, kornete elementer i bildet, farger som renner/smøres utover, «dot crawl»: alt som kan se ut som om det har blitt lagt til i etterkant av TV-en bildeprosessering, eller en dårlig TV-tuner. Prøv deg frem med innstillinger, og særlig bildeinnstillinger før du tar et endelig valg. Fabrikkinnstillinger er sjeldent bra nok, selv for helt vanlig TV-titting.

Hva med lyd?

Hvis man vil ha optimal lyd sammen med bildene bør TV-en din være del av et system som inneholder et surround-anlegg, men dette er ikke alltid mulig å få til. Nedenfor finner du derfor hva vi hører etter når vi tester de innebyggede høyttalerne i TV-er:

Bass: Dype, avrundede drønn som ikke fører til at verken selve TV-en eller høyttalerne produserer raklelyder, forvrengt lyd eller at den overdøver resten av lyden, men at den kan ta over når det trengs.

Stemmer: Stemmer bør høres åpne ut, fyldige og klare, ikke nasale eller tynne, eller som om de er spilt inn på et lite rom.

Diskant: Diskanteffekter bør høres rene, avrundede og finstemte ut, særlig i scener med høy lyd, og bør, i likhet med bass, ikke virke overveldende.

Dybde/bredde: En god TV burde kunne kaste lyden godt ut i rommet, til sidene, fremover og bakover, slik at en ekstra dimensjon legges til det som er på skjermen, men ikke så mye at man mister sammenhenger og romfølelse.

Spørsmål en bør stille seg før man kjøper

Hvis du tar deg tid til nøye å overveie disse spørsmålene vil valget av TV bli en hel del enklere.

HD eller UHD?

UHD-TV-er gir overveldende opplevelser, og selv om det per i dag ikke finnes mye materiale tatt opp i UHD-oppløsning, og få kanaler og tjenester som viser UHD-materiale, så klarer de beste modellene å oppskalere HD til UHD på en tilfredsstillende måte. Ved bruk av 65 tommers-modeller og mindre bør Full HD være høy nok oppløsning.

Hvilken størrelse trenger jeg?

Dette dikteres av dimensjonene på rommet der TV-en kommer til å befinne seg, samt mengden penger du er villig til å bruke. Som vi nevnte ovenfor er tommelfingerregelen for å finne ut størrelse lengden mellom sitteplass og TV (i tommer) ganget med 0,535. Resultatet rundes så opp til nærmeste skjermstørrelse. Tenk også gjerne på at en mindre TV med bedre kvalitet ofte er en mer hensiktsmessig investering enn en større TV av dårligere kvalitet. Og hvis du ender opp med en UHD-TV åpner det opp for at man kan sitte langt nærmere TV-en, siden oppløsningen er langt bedre.

Hvor mange HDMI-tilkoplinger trenger jeg?

Hvis du planlegger å kjøpe TV til stua, bør du se etter apparater med minimum tre HDMI-tilkoplinger. Hvis du tenker at du skal bruke ekstern tuner sammen med eksempelvis spillkonsoller, så vil HDMI-portene fylles før du vet ordet av det.

Kan jeg kople til analoge enheter?

De fleste nye TV-er har ikke mer enn to kompositt/komponent (SCART)-tilkoplinger, mens S-Video nærmest er dødt. Sjekk at den nye TV-en har nødvendige tilkoplingsmuligheter hvis du har eldre enheter, som tunere, VHS-spillere eller DVD-spillere du har lyst til å fortsette å bruke.

Har jeg lyst til å henge TV-en på veggen?

Første bud er å forsikre seg om at veggen man har tenkt til å henge TV-en på kommer til å takle vekten av en flatskjerm, gjerne ved å rådføre seg med en snekker eller lignende. Dernest bør man sjekke om TV-en har muligheten for veggmontering, både at den har festene som trengs på selve apparatet, og at festemekanismen følger med.

Kommer jeg til å bruke TV-en i forbindelse med et hjemmekinoanlegg?

Hvis svaret er «nei» bør du nok ta en ekstra titt på hvorvidt TV-en du har valgt ut yter godt når det gjelder lyd. Prøv å finne en TV som kan spille av lyd så høyt som mulig uten at man opplever skurring, rakling og forvrengning. Hør ekstra nøye etter hvordan dialog fremstår, og hvor mye dyp bass TV-en takler.

På den andre siden, om man allerede har et hjemmekinoanlegg er innebyggede høyttalere bortkastede penger.

God tur til elektronikkforretningen!